Årsaken kan være at jeg etter mange år med holdningskampanjer er kommet dithen at jeg bare syns Pamela Anderson er stygg. Det kan også tenkes at litt store nesebor virker ganske fine i en forkjølelsestid.
«Penelope» er en romantisk komedie om utseende-hysteri og beslekta hystorier, for det hviler en forbannelse over den merkelige slekta til Ricci. Generell skjønnhets-oppskakethet er egentlig en allmenn-menneskelig felles-hobby som holder filmbransjen i live. Så en småmoralistisk komedie om de indre kvaliteter som gynekologen ikke ser, biter hånden som forer den.
Men koselig er den. Velspilt og veldreid og ganske vittig. James McAvoy har halvlangt poethår, resirkulasjonsenkel dressjakke og Dybdahl-hatt. Han er filmens drømmeprins og askeladd. Alle de andre innfanga frierne løper i djup skrekk når de har fått se Penelopes tryne. Det er nok ikke helt realistisk, for arva rikdom har gjort for eksempel Paris Hilton til et seksualsymbol, sjøl om hun fikk et mobbenavn av foreldrene og ser ut som en overkokt spaghetti-skulptur. Menn ville ha godtatt en kvinne med hyenepels over hele kroppen og flue-øyne hvis hun bare hadde penger.
Men altså ikke i eventyret. Og for å komme dit at hun kan se seg sjøl, må Penelope dra ut i verden og oppleve den. I verden finnes for eksempel Reese Witherspoon, som kler rurskurt skinnjakke bedre enn rosablått og kjører Vespa.
Jeg tror dessverre vi trenger filmer som dette. Men jeg tror også at Høyre kommer til å foreslå ansiktsvurdering i barneskolen fra 2014, for man liker evalueringer i Høyre. De holder innsikten på avstand.