Ved et styrt uhell har de laget en sår og forferdelig skrekkkomedie om hvordan det gikk da to amerikanske drømmer møtte hverandre.
Drøm 1: Otis er en tjukk og stygg 40-åring som aldri fikk følge den frontfine blondina på prom med etterfølgende baksete-sex. Han forsøker å virkeliggjøre nasjonalhensikten sin ved å ta jenter til fange og torturere dem til lydighet (kanskje en stygg metafor for ekteskap).
Drøm 2: Den bekymringsbesatte byggmester og hans nevrotiske familie opplever at dattera blir tatt av Otis, og ved ordet «voldtekt» oppstår fantasien om den absolutte hevn. Så de kidnapper en mann de tror er Otis og torturerer ham i hjel i en parodi på voldsfilm. Humoren sier egentlig så mye om hvor viktig underbevisste voldslengsler er i vår begeistring for sensasjonsbilder at filmen stiger i divisjonene. «Otis» blir til sjuende og sist en god samfunnssatire, og det får dere bare leve med.