Men Paul Giamatti spiller julenissen med en sensasjonell menneskelighet som kan være god å ta med seg hvis man skulle bli skuffa over å få nedgraderte oljeaksjer under treet. Julenissen er en melankolsk fyr, og kona hans klager på potensen.
Men egentlig handler filmen om den miskjente julenissebroren Fred Claus, som spilles av Vince Vaughn med en rekke innøvde Vaughn-fakter. Fred ble aldri like stor som St. Nicholas, og han avreagerer surt på egne nissehater-veier.
Men så forlanger den steinrike broren at han skal jobbe for pengene i julenissens verksted på Nordpolen. Samtidig kommer den utidige inspektør Spacey og vil legge ned hele bedriften. Fred starter et slags rockeopprør i julestua, og mange ting går galt.
Filmen er øye-koselig. Her har knortkjepp-romantikere brukt brødrene Grimm som interiør-arkitekter med levende lys, profilerte lister fra Østerrike, tunge italienske møbler fra Sveits, løvsagpoesi, dreide stolbein og andre tungvinte stemningsting.
Filmen har et budskap: Det finnes ikke slemme barn. Dessuten medvirker Bill Clintons virkelige bror og forteller om hvordan det er å leve i skyggen. Resten er så som så.