Ligg unna hvis du vil ha det koselig. Dette er fortellingen om den velsituerte kjernefamilien som drar til sommerhuset ved sjøen og tror de skal få et deilig ferieopphold. Så kommer en ung mann over fra naboen og ber høflig om å få låne fire egg. Snart er feriegjestene fanget i et grusomt spill, iscenesatt av to iskalde sadister.
Haneke er dyktig til å bryte ned hverdagens idyll med snikende tegn på at noe er galt. Far, mor og en 12-13-årig sønn skal gjøre det de pleier på hytta: Seile, spise god mat, spille golf, slappe av. De føler seg helt trygge da den staselige eiendommen jo er omgitt av et gjerde og en port som ingen kan forsere. Eller?
Resten er fysisk og psykisk tortur, oppfunnet av mordere som forkler sin onde plan med falske smil og kyniske leker. Tittelen «Funny Games» er så ironisk som det går an. Nedbrytingen av tre mennesker framstilles overbevisende, takket være et sterkt spill fra rolleinnehaverne: Naomi Watts som kona, Tim Roth som ektemannen og Devon Gearhart som sønnen. Michael Pitt og Brady Corbets frisyrer gir assosiasjoner til Hitler-Jugend. Deres liksomhøflige stil og retoriske knep gjør grusomheten bare verre.
Filmen er en studie i avstumpet ondskap.
Idet du når punktet der du vil si at dette bare kan skje på film, ikke i virkelighetens verden, synes Haneke å insistere på at jo, så ille kan det gå.
Det er svartsyn over svartsyn. Selv ikke da ofrene forsøker å gjenvinne kontroll over plageåndene, levnes vi håp.
Da trår filmskaperen til – som en ond gud – med en snedig spolescene for å la nynazistene vinne.
kristin.aalen@aftenbladet.no