Psykopatiske Hollywood-frisører fra Homsepatruljens utenlandsavdeling har farga hår og skjegg så religionssvart at han antakelig risikerer å bli likvidert av Nato-styrker, men likevel er Pacino rette mannen. Han har en stemme som hører hjemme i dokumentarprogrammer om kols eller kråker, men likevel er skuespilleren så veltalende at du egentlig ønsker at han skal stå der og forelese gjennom hele filmen.
Det kan han ikke. For noe som antakelig må være en seriemorder-kopist ringer og sier at psykiateren har 88 minutter igjen å leve. Deretter 87 minutter. Uansett hvor Pacino befinner seg, ligger det en melding fra den allmektige supermorderen, og angsten blir mye selv for en fagmann.
Hvis du er eldre enn Alejandros siste hit, vil du bli rørt når Pacino løper kaninkjapt gjennom gatene. Og du vil smile anerkjennende når han omgir seg med kvinner som Alicia Witt, Leelee Sobieski, Amy Brenneman, Deborah Kara Unger, Leah Cairns og andre begavelser som Jack Nicholson kunne ha fantasert fram i en rusen fra en overdose Rosenrot auf den Heiden.
Handlingen er ikke det helt store, og sannsynligheten ligger omtrent som 24. desember. Men underholdende er det. Vi gjentar sammen: Det er ikke sannheten som er morsom. Det er heten.