Men Billy Kents film er ihvertfall forvirrende annerledes og overraskende. Hvis du tror at den orgasme-hemma karrieredama Parker Posey skal slutte filmen med å bli alminnelig lykkelig sammen med den pene ektemannen Paul Rudd og hyppige, hingstframkalte kveldshikst, da har du feil.
Dette er filmen som overbevisende forteller at ingen mann kan konkurrere med en dildo – hvis han ikke er en spasmisk epileptiker som nettopp tok en overdose Viagra. Dette er filmen som fantaserer troverdig om at det går an å ha sex med Danny De Vito og komme fra det med befriende latter og indre smiling. Dette er filmen som dementerer den klitoriale orgasmen ved å dikte opp en skjedeomfattende muskel som heter pubycockus. Dette er filmen der Liza Minnelli har masturbasjonskurs, noe som forklarer den evindelige skrikinga som hun kaller sang. Dette er filmen der Heather Graham selger dildoer på størrelse med Åge Hareide.
Filmens synligste feil er at hovedrollen burde blitt spilt av Sandra Bullock. Synet av sjenerte Sandra med massasjestav ville ha sprengt hypofyser hos eldre ungdom som ellers bare blir rørt når de hører ordene Pentium 90. Det er ellers en bluferdig film.