Denne besynderlige TV-filmen forsøker å skildre hva som kanskje skjedde da ei nevrotisk dame i 1980 skjøt en kjent hjertelege.
Noen fakta-baserte filmer er omtrent like essensielle som å lese ungarske sladderblader.
Det starter med at Bening kommer inn på soverommet til Kingsley og vil snakke, men han vil som eksistensramma mannfolk flest, sove. Etter at dama har forsøkt å skyte seg selv, men ikke fått det til, slåss de to om pistolen to ganger. Den første gangen klarer de to å skyte Kingsley litt, og den andre gangen gjør de det skikkelig. Det ser mer overnaturlig tåpelig ut enn når folk setter håret fast i kremvispen.
Dette er en film der folk sier: «Jeg drakk to whisky sour og han drakk to Manhattan». Den har en stil som blander American Pie og noe overspent som Diane Keaton kunne ha gjort, og den knaser faretruende som dyr kjeks med lei holdbarhetsdato. Ikke se den.