Eddie Murphy spiller sin svarte versjon av Super-Nullet. Han vokser opp i et kinesisk barnehjem og har et umotivert underbitt som antakelig kommer av at han har mistet evnen til å være morsom og følgelig må fjolle seg til som en desperat toastmaster i et alkoholforgifta barnebryllup.
Det finnes bare ett poeng i filmen. Norbit blir tvangsgifta med ei vanvittig diger Big Mama-dame som ikke blir spilt av Jennifer Hudson, men Murphy sjøl. Talentfulle forvandlere har utstyrt skuespilleren med enorme mengder latex, og manusforfatter Eddie har ferdiggjort arbeidet ved å gi seg sjøl gigantiske mengder overflødig replikk-fett. Han snakker så mye umorsomt møl i denne filmen at den antakelig setter en slags rekord i aktiv rasisme.
Etter hvert kommer den tynne, pene dama inn i filmen med det fine vesenet sitt, og hun spilles ifølge rollelista ikke av Murphy, men av Thandie Newton med smalere rumpe enn en terrengsykkel. Dermed får filmen også en overflødig kjærlighetshistorie. Det verste er likevel den vulgære og nesten hatefulle karikeringen av tjukke kvinner, som setter likhetstegn mellom kroppsutvikling, ekkelhet og tvilsom karakter. Ok, det er bare en komedie, men i «Norbit» er sjikanen så intens at den nesten funker som en kampanje.
Gratulerer med dagen, damer.