.
Den aldrende etterforskeren Martin Beck gleder tilhengerne av mugne mysterier ved å sukke seg gjennom enda en etterforskning. Du kan gjette morderen etter få minutter, eller du kan la deg forlede av utspekulerte blindspor – sannsynligvis vil engasjementet holde poirotcellene virksomme uansett.
For oss som ble oppdratt av Agatha Christie, er mord-oppklaringer fremdeles en form for heimstad-diktning. Når detektiven ser betenkt ned på bevis-stenkte liket, føler vi nærere slektskap enn til fele med flatbrød.
I denne filmen blir en ekkel advokat drept mens han har sex med den villfarne Ulrika. Men var det de multinasjonale globalitets-selskapenes leiemordere som drepte ham? Var det familien?
La det også være sagt at Beck-serien ikke ville vært den samme uten villmannen Mikael Persbrandt som Gunvald Larsson. Det eksisterer et genetisk-intellektuelt slektskap mellom skuespiller og rolle, og Persbrandt er en opplevelse. Han spiller film med mindre innlevelse enn andre mennesker pirker ørene med q-tips, og likevel ser det imponerende ut.