Denne temperaments-fattige TV-filmen forteller om en autentisk etterforskning i USA, og det betyr selvsagt at den balanserer nervøst rundt mellom injurielovene som en flue på snerken.
Man blir veldig saklig av autentisitet, og filmen skvetter ikke akkurat av galen oppfinnsomhet.
I stedet forteller den en historie som filmfolk elsker: Skurken er formann i menighetsrådet, han er en samfunnsstøtte, han er kommunalt ansatt vaktmann – han er det motsatte av filmfolk. En autoritær gubbe. Filmfolk er ofte intuitive anarkister som avskyr alle som skal bestemme ting, og de slapper merkbart av når moralister viser seg å være psykotiske.
Derfor er filmen laget med en sær blanding av forsiktighet og skadefryd, og hovedpersonen Gregg Henry vakler forvirra mellom det parodisk normale og det utstudert frådende.