Meryl Streep spiller motejournalistikkens brutale eneherskerske med en vond, ensom tilbakeholdenhet som faktisk nesten ser ut som en karakteristikk.
Og Anne Hathaway er sannsynlig på samme måte som Audrey Hepburn: Det må da finnes noen skikkelig søte og greie jenter også der ute blant steinhjertene. Hathaway er frisert som om hun skal på audition til en nyinnspilling av «Silkesvarten» – til rollen som hesten. Men i Streeps motediktatur er hun ei feit og uflidd dame.
Etter å ha fått alle drittjobbene en stund, blir den nye motelærlingen selvfølgelig årets næringslivs-sensasjon i stedet for at hun burde ha sagt opp fordi sjefen var uhøfligere enn – nåja, de har en granskning gående om det. Samtidig kommer de litt falske folka inn i bildet. Simon Baker spiller for eksempel med en tsunamilugg så full av spillolje at Greenpeace villa ha sugt ham. Det går litt nedover derfra. The shit hits the fun.
Men så sartner hele historien til, og «The devil wears Prada» tar seg ut på klassikergrunn der Scrooge i sin tid fikk sine hjerterøtter varmet. Samtidig oppdager man for en øm og fin skuespiller Hathaway er – og at Streep selvfølgelig kan spille film med så små fakter at de kunne vært laga for anorektikere og alver.
Hvordan tror du det går? Får den søte dama kontor med skipsparkett og gifter seg med Hugh Hefner?