Hannløva har for eksempel en pels som får den til å virke slitt som plysjsofa i barnefamilie.
Filmen har bare rått stjålne ideer, men den funker for det. En storfamilie fra dyrehagen i NY, bestående av hannløve med sønn, ekorn, koala, slange og sjiraff lever godt inntil løvegutten forsvinner i en nifs miljøvernerkasse med retning Afrika.
Resten av familien må først overkomme storbyens råskap (sinte pudler og kloakkigatorer) før de faktisk fører sitt eget skip over Atlanterhavet, en handlingsvri som er mer hypa enn forflytningen i «Happy feet».
Derfor lander de faktisk et sted, og jeg må rødmende innrømme at handlingen blir ganske spennende for oss som ikke liker at unger kommer vekk.
Dette ble en fæl mandag. Jeg liker alle filmene.