Han har oppnådd at man tenker «åja». Hvis folk forsøker å være morsomme og oppnår «åja», er det meningen at de skal gå hjem og slå kosedyra sine.
Kanskje er Daffy homofil. Kanskje er Langbein homofil, eller Den rosa panteren? Tegneserie-figurers seksuelle legning betyr egentlig lite, og sånn er det også ellers i verden. Seksuell legning er noe man har sjøl. Det er ikke et yrke. For de fleste.
«Queer duck» er en av disse filmene som gjør homofili til en livsstil-vits. Nå er ikke denslags verre enn Muhammed-tegningene akkurat, men humor bør inneholde noe mer. «Queer duck» består mest av gjenkjennelig kjendis-sarkasme. Man driter ut kjente folk. Det eneste vittige er at Barbra Streisand skulle være i stand til å kurere heterofili, et behov som oppstår etter at en kristen TV-psykiater har omvendt herr Duck sånn at han giftet seg med den eldgamle gribben Lola.
Filmen fortoner seg som en lang tegne-sketsj, og etter mye stygg musikk når den den metningspunktet da det blir rett å si: Ok da, så er du homo, da! Men jeg er Lillestrøm-patriot, og det er mye verre.