De øvrige skuespillerne er med for at de skal stå rundt ham med imponerte ansikter, og handlingen er tilpasset en utstrålende skuespillers behov for alburom for den plasskrevende karismaen. Han løper som en gravid gås med en paraply som du og tanten din ville ha funnet for femi til innendørsbruk, han er en nydelig mytisk fortidshomse i lyseblått.
Malkovich spiller den medtatte egosentrikeren Alan Conway, en mann som lider så sterkt under sin egen middelmådighet at han går rundt og påstår at han er regissøren Stanley Kubrick – med klipt skjegg. På det viset får han både penger, sex og oppmerksomhet. Conway har funnet formelen. Folk faller for kjente folk som om de skulle være influensa. Alle vil gjerne ha noe av celebritetens magi, en kjent person er som en lykt for kveldsmyggen.
Men etter hvert er verden lite forståelsesfull. Handlingen kan være autentisk. Den kan også være tull.