Temaet i denne Beck-filmen er uimotståelig trist samtidig som svenskene spekulerer uanstrengt i folks omsorg for barn og skrekk for pedofile. TV-filmen er som vanlig godt laget. Peter Haber vandrer forsagt rundt med sitt uroende seriemorderfjes, og godseieren i skogkanten har en tilbakestående sønn som han forsøker å beskytte. På godseieres vis.
Filmen er som et Hans og Grete-eventyr med så ulykkelig start at slutten nesten ikke spiller noen rolle. Men det finnes en trist forklaring denne gang også, sjøl om den er så usannsynlig at filmen nesten markerer slutten på miraklenes årstid.