Fordelen er av demokratisk natur: Alle i salen er like gode skuespillere som alle på lerretet. «John Tucker must die» er ikke bare en dårlig spilt ungdomskomedie, den er skrevet uten vidd og den er konstruert som en elefant av halvbrente fyrstikker: Ingenting ser ut som om det er på rett plass.
Alle jentene i videregående faller for John Tucker. Han spilles av Jesse Metcalf (Rowland i sinkepornoen «Frustrerte fruer»), som likner en krysning av Rob Lowe og My Little Pony. Mannen er så slimete-slesk ut at han ville blitt kasta ut av Lucia-prosesjonen i Våland barnehage. Hvis han var hummer, ville han blitt kverna til minkfôr. Han ville blitt nekta medlemskap i boligbyggelaget og magnetkort i Kolumbus.
Brittany Snow er også TV-serie-arbeider. Hun spiller jenta som ingen bryr seg om, men så blir hun innlemma i clueless-lauget for å forføre eklasen Tucker og brekke hjertet hans. Det gjør hun ved å svaie i ryggen. Plutselig ser alle henne. Men det er galt av oss å lure folk, selv om det er som utroskapshevn. Til slutt blir alle snille, bortsett fra George Bush som fremdeles sliter med å oppføre seg skikkelig.
Unge jenter vil antakelig kose seg fordi de liker at sånne filmer finnes.