Paul Giamatti og Bryce Dallas Howard tilhører jordbærtoppinga på den amerikanske karismakremen, og mystikeren Shyamalan er kanskje Hollywoods mest sinnrike sjelsinnretning. Hvorfor er filmen så bedøvende at tåneglene detter av? Forklaringa kan være verre enn du tror: Her er det for lite Porky's. Ikke fordi filmen mangler pupper, men fordi historien om alvedama som dukker opp fra bassenget etter hvert blir så edel at du skulle ønske at biskopen gikk hjem sånn at festen kunne begynne. Alle hintene om monstre og andre verdener blir sørgelig misligholdt, og vi blir sittende igjen med et ufullført nesten-eventyr om nesten-noe.
På ett eller annet tidspunkt blir det for uinteressant at en eventyrskikkelse ikke finner veien hjem. Det er egentlig en Noddy-historie.