I en litt hemma zombiehistorie vandrer unge Vander rundt og sparer på spennings-potensialet sitt, og sarajevojenta Ivana har så stygge klær at overkroppen likner en Rambo-sekk. «The plague» handler om at alle barn i verden faller i koma fordi de misliker de voksne, men den Stephen King-liknende historien fører ikke engang til at noen kysser på en spennende måte. Når en grøsser både har kjedelig vold og sultefôret lidenskap forsvinner eksistensberettigelsen.
Det er noe inderlig gammeldags med denne filmen. Alle barn faller i koma. I stedet for at Max von Sydow dukker opp, kommer van der Beek dinglende fordi han har vært i fengsel og vil treffe ekskona si. Han er med andre ord til stede i bygda da de sovende barna plutselig reiser seg og blir morderiske som trifider. Det viser seg at regissøren har det til felles med Edvard Grieg at han mener at de unge har rett også når de gjør feil, så filmen skeiner ut i en slags «dere er brikker i legomuren min»-romantikk som passet bedre i gavekjøpersesongen enn nå på nyåret.