Drager er nesten ubeskrivelig kule dyr. Når en lyshåra brite som minner om den unge Roger Moore, setter seg på ryggen og farter som fyrtøy gjennom monsterhulene, da kan du uten skam glemme Tolkien og glede deg over genrens generøsitet.
Unge Eragon reiser gjennom skoger og fjell sammen med Jeremy Irons. Irons demonstrerer hva én overmenneskelig god engelskmann kan gjøre med en films troverdighet. Og Robert Carlyle er en trollmann som er blitt så mishandla av l'orealisk maleriskhet fordi han fortjener det, at du kan se ondskapen som hudfenomen. Når kong Malkovich har han som venn, er det tydelig at han burde tatt en duckert.
Sienna Guilloy har en rådyraktig smalhet og spirefrisk bestemthet som egentlig burde gjort henne til filmens superhelt, men OK. Det måtte være en gutt og en drage. Det er lett å godta. Videre er det klart synlig at jentene kommer til å knytte knoker over Garrett Hedlund, som spiller Murtaugh med mørk lidenskap. Jo. Det er nok her.
Filmen handler om at Sienna slipper en rar stein i skogen, og den finner bondegutten Eragon. Ut kommer verdens skjønneste lille dragehvalp. Fordi den spiser gnagere, blir hvalpen en diger superfly som ildner omgivelsene med taktiske kjernevåpen og er til god nytte.
Joda. Dere vil like dette.