"The dictator": Amerikansk komedie. 2012. 1 time,23 minutter. 15 år. Regi: Larry Charles. Med: Sacha Baron Cohen, Anna Faris,Ben Kingsley, John C. Reilly.
Når Sacha Baron Cohen ikke roter rundt i den naknerumpesprekken til overvektige menn kan han være ganske morsom. "Thedictator" er noe så utenrikspolitisk usannsynlig som en ganske lun satire,den er en søt film om Midtøsten-folkas uhelbredelige evne til fiendskap ogstore kjærlighet. Den minner litt om Ben Stillers Zohan-film.
Hvor egentlig diktaturet Wadiya (antakelig fonetisk betingetfra ingenstedet Whaddayouknow) befinner seg vet ikke Drillo en gang. Mendiktatoren har familien Bhatti-skjegg og heter Hafez Aladeen. Dessuten harlandet en aggressiv atomvåpen-politikk og sitt eget OL, så¨det befinner segantakelig i det litt fnisete grenselandet mellom Iran og Nord-Korea.
Sacha Baron Cohen er britisk jøde og plasserer seg med andreord i den ytterkanten av ytringsfriheten der man ikke burde lage satirer. Menhan er en hjertegod diktator som har funnet opp et eget språk, som har sett iDonald at atombomber skal ha spiss tupp og ikke likne en dildo og som mobbertorturisten for at han ikke har flammekaster med bluetooth.
Aladeen reiser til New York for å tale i FN, og amerikanernelufter sin tradisjonelle interesse for utenrikspolitikk ved å demonstrere motham i gatene. Det liker vi ikke. For sjøl om de fleste stemmeberettigede villeha holdt med den liberale skurkeonkelen Ben Kingsley i det virkelige liv, er viselvsagt på parti med den sjarmerende hovedpersonen i filmen. Derfor er detikke moro når Den Gale Hund blir kidnappa, barbert og sluppet løs i gatene iNew York mens REM-vikarer synger "Everybody hurts" på arabisk.
Ute i den amerikanske virkeligheten treffer han den veganskefeministen og aktivisten Anna Faris som har så hårete armhuler ("lesbianhobbit Wolverina!") at hun tror den avskjeggede diktatoren erunderprivilegert innvandrer og trenger støtte. Han blir ansatt i restauranten"Hat Aladeen!", og der lærer han å onanere mens delfinene vaker.
Utrolig nok får han hjelp av en Mac-ekspert fra hjemlandetsom i USA stort sett jobber med å vaske sæd ut av tastaturer. De to stjeler etskjegg fra afroamerikansk (sub-saharisk) gangsterlik og forsøker å fådiktatoren tilbake på FNs talerstol. Vi sitter ytterst på sofakanten og krysserfingre.
Jeg gjentar: Dette er en søt film, og hvis det ikke haddevært for konfesjons-skjegget kunne den like gjerne ha handlet om en finne elleren fet katt. Ingen grunn til panikk. Så lenge ikke fru Clinton får se den.