Animert eventyrkomedie
ParaNorman
USA. 2012. 1 time, 32 minutter. 11 år. Regi: Chris Butler,Sam Fell. Med stemmene til Kodi Smith-McPhee, Anna Kendrick, ChristopherMintz-Plasse osv.
"Paranormal" er et eksempel på naturligutvikling: Når animasjonsfilmen egentlig er blitt så perfekt at CGI-folka vilkunne lage backup av alle skapninger på Jorden, da er det på tide å ta ettskritt bakover og nyte livet.
Denne poetiske og sarkastiske skrekkfilmen fra blant andreregissøren av "Nedenom og hjem igjen" baserer seg på nydeligevoksdokke-animasjoner og poetisk-skrudde karikaturversjoner av amerikansksmåbyliv. Filmen starter storøyd i en white trash-familie med junkfood-mager oglett tabloide livsanskuelser. Den ender i en vakker, hallusinasjonspoetisk bossfight mellom gutt og heks, der skrekkhumor og sart desperasjons-empati gårsammen i nydelig bildekunst som man skal si Wow! av og føle seg vel.
De litt såre zombie-blikkene til den forbanna 1700-tallsgjengen er både vittige og rørende. Den oppskaka lynsjemobben (barn avregnbuen, som vi kaller dem i Norge) er flaksende fargerik på en måte som bådegjør den skremmende og teit. Tenåringsjenta med scooter-rumpe, den sterktoverbygde nabogutten med Ron Howard-fjes og steroid-fjernhet. Den fantastiskemobberen som street breaker så godt han kan før katastrofen kommer ogforvandler også ham til en nesten-stilig gutt.
For til Blithe Hollow (Ikke Sleepy Hollow) kommer denhevnende byheksa for å straffe alle, og den eneste som kan redde byen er lilleNorman. Han har et sårt forvirra tiåringsblikk. Han snakker med sin dødebestemor. Han snakker med melankolske lik på vei til skolen, han trøster enflat vaskebjørn i rennesteinen. Norman er en misforstått gutt, men en dagkommer den døde onkel Prenderghast med sin stinkende personlighet, sin ekstremekolsrøst og sine patetiske slumvotter og sier at det er gutten som skal reddebyen fra ødeleggelse.
Det er da zombiene skyver sine speke-magre håndledd opp avkjerkegårdsjorda og begynner å vandre rundt i byen, ny-oppstandne ogforskrekka.
Dokkene er fantastiske, påfunnene er bittersøte ogintelligente. "ParaNorman" vil skremme chips ut av tennene på storebarn og hygge for de voksne med sin særegne og saliggjørende estetikk.
Nyt det. Og få med den egentlig velkjente moralen at demange aldri skal mobbe de få sjøl om de få gjør rare ting eller bare bokserballen.
Følg meg på Twitter: @arilabra