14 kilometer
(14 kilómetros) Regi: Gerardo Olivares. Med: Adoum Moussa,Aminata Kanta, Mahamadou Alzouma. Spanie 2007. 1 time 35 minutter.
Skuespillerne er ikke særlig drevne, men filmens historie erså full av hjerteskjærende dilemmaer at den likevel gjør inntrykk.
Det handler atter en gang om afrikanere som drømmer om å dratil Europa for å slippe unna fattigdom og utbytting hjemme i landsbyen.
Violet vil rømme fra den ekle,gamle gubben som moren hennes giftet henne bort til, mens bilmekanikeren Bubalar seg lokke av sted med broren Mukela. Kanskje hans ferdigheter påfotballbanen kan skaffe ham en karriere i det rike nord?
Filmen er en roadmovie der de tredrar fra Mali gjennom øde landskap i Niger, Algerie og til Marokkos kyst.Regissøren skaper flere grelt absurde scener fra sanddyner og steinørken derenhver grensepassering innebærer å utsette seg for korrupte vokteres lunefulleog kyniske påfunn.
Det bør ikke avsløres om de trelykkejegerne noensinne kommer seg over det 14 kilometer korte Gibraltarstredetfor å skape seg en framtid i Spania. Det holder å si at strabasene underørkensolens hete og stjernenattens kulde går på livet løs.
Med årene har vi fått en deltriste filmer om flukten til Europa, fortellinger som speiler den ustoppeligemigrasjonen vi kjenner fra så mange avis— og fjernsynsreportasjer.
Det mest interessante i «14 kilometer» er ambivalensenoverfor det å forlate Afrika. Skepsisen til emigrering formuleres eksplisitt aven tuareg som lykkejegerne møter.
Han minner om at alle pengene som brukes til å betalemenneskesmuglerne, heller kunne vært brukt til å starte en forretning hjemme ilandsbyen.
Men hvem lytter vel til en kloktuareg når afrikanere tutes ørene fulle om at i Europa kan du finne eurosedlerbak hver en stein?