Norgespremiere i Haugesund
«Mer eller mindre mann»
Regi/manus: Martin Lund. Med: Henrik Rafaelsen, Janne Heltberg Haarseth, Tov Sletta, Per Kjærstad, Tore Sagen, Kim Eidhagen, Terje Ranes, Ågot Sendstad, Anne Ma Usterud. Drama/Komedie. Norge 2012. 1 time 15 minutter.
Så handler det atter en gang om den umodne mannen, nå på en riktig fornøyelig måte. Henrik Rafaelsen levendegjør 35-åringen Henrik som sliter med å bli voksen.
Regissør og manusforfatter Martin Lund skaper en rekke talende scener som viser at hovedpersonen til fulle mestrer en ironiserende, fleipete livsholdning, men at han sliter med å etablere seg med samboer, ny leilighet, kommende barn og ny, seriøs jobb.
At det funker så bra, skyldes også at Henrik Rafaelsen og Janne Heltberg Haarseth (hvorfor har vi ikke sett mer til henne i norsk film?) gjør gode rolleprestasjoner som Henrik og Tone. Hun er en voksen og trygg kvinne mens han slett ikke matcher hennes handle— og taleføre stil. At hun – nygravid – trenger ham til noe mer enn bare en å flørte og ha sex med, strever han med å skjønne.
Lund drøfter et tema som forfatter Erlend Loe var blant de første til å synliggjøre: De unge, voksne menn som leker seg gjennom livet og vil ta minst mulig anstrengende ansvar. Henrik i filmen flykter til den rølpete vennegjengen fra tenårene eller hjem til mor og hennes bekymrede omsorg straks han kjenner at forholdet til Tone krever for mye.
Men Lund skildrer mer enn bare en fyr som vegrer seg mot ansvar. Flere scener viser at Henrik ikke takler å møte andre kulturkoder i voksenlivets ulike sirkler – som å feste med kjærestens venner (én er barnbokforfatter), eller å skjønne fleipen og den kjølige stilen på kontoret der han nylig har begynt å jobbe. Han er og blir den usikre, vinglete, barnslige fyren som funker best med de gode, gamle kompisene han trener med.
Den flertydige filmtittelen "Mer eller mindre mann" er således høyst passende.
Etter flere godt turnerte scener der raseriet over egen tilkortkommenhet bobler opp i Henrik, virker slutten – etter bare fem kvarter – likevel uforløst. Lund gjør det for lett for seg når han antyder at bare Henrik begynner å snakke med Tone (og lese Aftenposten (!)), blir han en voksen, ansvarlig mann.
Her burde manusforfatteren tenkt mer og villet mer. Nå etterlater han meg usikker på om det er håp for umodne 35-åringer.