Som du ser meg
Regi/manus: Dag Johan Haugerud. Med: Ane Dahl Torp, Henriette Steenstrup, Laila Goody, Anne Marit Jacobsen, Ragnhild Hilt, Trine Wiggen, Andrine Sæther, Andrea Bræin Hovig, Kari Onstad. Drama. Norge 2012. 1 time 58 minutter. Aldersgrense: Tillatt for alle. Egnethet: Voksen.
For å gi den nye filmen til Dag Johan Haugerud en real sjanse, bør man huske at han er en regissør og manusforfatter som går sin underfundige, absurde veier. Vit også at av de tre historiene i "Som du ser meg" er den siste best.
Det flotte med Haugerud er at han fråtser i kvinnelige skuespillere og lar hele ni av dem har sentrale roller. De få mannlige skuespillerne er bare bifigurer.
Opprinnelig ble anmeldelsen skrevet i irritasjon over at bilde og lyd er usynkron i flere partier under festivalvisning i Haugesund. Men feilen skyldtes Edda kino. Derfor er terningkast 3 nå rettet til 4. For trivielt
Filmen kom altså skeivt ut fra hoppkanten hos denne anmelder, og det forplantet seg til en undring om hva første historie vil fortelle. En sykepleier (Laila Goody) får i oppdrag å veilede en sykepleierstudent, men føler seg usikker på om hun klarer det. Snart oppstår en konflikt som av de overordnede ses på som en bagatell, men som for hovedpersonen oppleves som en katastrofe.
Goody er dyktig til å spille usikker, men faren er at også vi publikummere opplever hennes historie som en bagatell i en triviell setting (har studenten vasket hendene godt nok til å få godkjent praksisen?). Jeg synes mer synd på rollefiguren enn å føle respekt for henne som Haugeruds mål jo er.
I filmens vaskeseddel heter det at "mennesker som handler ut fra integritet og følelser, oppfattes som vanskelige i et samfunn der idealet er at man skal oppføre seg rasjonelt."
Ypperlig spill
Haugerud lykkes bedre i historie nr. 2 om en enslig, eldre oversetter (Ragnhild Hilt) som ikke blir forstått av sin unge forlagsredaktør (Andrea Bræin Hovig). Spillet mellom de to er ypperlig, mange scener er absurd lattervekkende, og fortellingen har nok overraskelser til at den interesserer (skjønt den vel også får flere til å dette av på grunn av akademiske samtaler om litteratur).
Den glitrende belønningen kommer i historie nr. 3 der Inger (Anne Marit Jacobsen) og den voksne datteren Anne Kristin, (Henriette Steenstrup) kommer på full kollisjonskurs med en rik svigerinne (Kari Onstad) og hennes kunstneriske datter (Ane Dahl Torp). Det er en skikkelig bisarr opplevelse å høre Inger, en dame med dårlig økonomi, bli tilbudt én million av rikingenes nyarvede penger.
Her eksellerer Haugerud i tankevekkende nyanser mellom det falske, nedlatende og ydmykende hos giverne til det sårede og stolte hos de potensielle mottakerne. Synd bare at også denne delen skjemmes av usynkrone scener.
Som etter sin forrige film, "Thomas Hylland Eriksen og historien om Origami-jenta", skal regissøren ha ros for å tørre å gå helt egne, intellektuelt utfordrende veier. Men dessverre er helheten for ujevn til at det kan gis toppkarakter.