Drama
678 Kairo
Regi/manus: Mohamed Diab. Med: Nelly Karim, Boshra, Nahed El Sebai, Ahmed El Feshawy, Maged El Kedwany, Bassem Samra, Sawsan Badr, Omar El Saeed, Yara Goubran, Ibrahim Salah. Egypt 2010. 1 time 39 minutter. Aldersgrense: 11 år. Egnethet: Ungdom/voksen.
Seksuell trakassering er et stort problem i Egypt fordi krenkede kvinner fra alle samfunnslag ikke blir hørt når de kjemper imot. Her kommer filmen som på utmerket vis levendegjør problematikken fra flere innfallsvinkler.
Jeg kan selv huske ubehagelige tilrop fra mannfolk da jeg vandret i Alexandrias gater i 2002. Det egyptiske senteret for kvinnerettigheter (ECWR) hevdet i 2008 at seksuell trakassering i Egypt har vokst til en sosial «kreft» som sprer seg. Det bygget de på en undersøkelse der 83 prosent av 1010 egyptiske kvinner svarte at de var blitt seksuelt krenket. 98 prosent av 109 utenlandske kvinner på besøk i landet bekreftet samme erfaring.
Regissør og manusforfatter Mohamed Diab, utdannet fra New York Film Academy, våget allerede før omveltningen på Tahrir-plassen i fjor å lage «678 Kairo». Det har blitt en svært kritisk film om egyptiske menns kvinnesyn og klåfingrete praksis.
Selv har mennene gjerne forsvart seg med at det er de lettkledde kvinnene med fritt flommende hår som lokker fram krenkelse. Men ECWRs undersøkelse viste at kvinner dekket av hijab vel så mye opplever trakasseringen.
Diab får fint fram et spekter av erfaringer ved å flette sammen tre kvinneskjebner fra ulike sosiale lag. Den hijabklede arbeiderklassekvinnen Fayza utsettes for menns tafsende hender eller en bukselomme med bulende sitron på den stappfulle bussen til jobb. Rikmannsdatteren Seba føler seg dypt sviktet av ektemannen da hun blir angrepet av en gjeng med mannfolk etter en fotballkamp. Nelly gjør opprør fordi hun oppdager at familien ikke tåler at hun som den første kvinne i Egypt noensinne anmelder en mann for trakassering.
Filmdramaet får fram nyanser som sjelden vises i mer overflatiske nyheter. For eksempel levner annen dokumentasjon fra Egypt liten tvil om at landets politifolk kan opptre svært trakasserende. Men Diab skildrer en sympatisk politietterforsker. Han gjør kloke valg i møte med de tre kvinnene etter at de har protestert og aksjonert mot krenkelsene på busser og offentlige steder.
Spillestilen er til tider overtydelig, men det kan vi tåle. For alt i alt gir "678 Kairo" et ytterst interessant innblikk i dilemmaer som kvinner i Egypt står overfor, dilemmaer som det vil ta årtier å utrydde hvis ikke demokrati, likestilling og likeverd mellom kjønnene får langt bedre kår.