Step up Revolusjon
3 D. Regi: Scott Speer. Med: Kathryn McCormick, Ryan Guzman, Chadd Smith, Megan Boone, Stephen Boss, Jessica Guadix, Cleopatra Coleman. USA 2012. 1 time 39 minutter. Aldersgrense: 11 år.
Den fjerde «Step up»-dansefilmen leverer nok en gang heftige rytmer og imponerende dans, særlig innen sjangrene hiphop og breakdance. Nok en gang er storyen av det litt for enkle slaget.
Innvendingen er ikke så veldig tyngende. «Step up»-filmene er laget for at vi skal nyte det visuelle og musikalske trøkket til ungdom som til fulle behersker et moderne, urbant danseuttrykk. Koreografien i mange gruppenumre er upåklagelig, men bevegelsene blir i overkant klissete og sentimentale når hovedrolleinnehaverne — det forelskede paret - øver på en av Miamis strender.
Utfordringen for dansefiksjonsfilmer er å flette dansescenene inn i en noenlunde troverdig handling. Denne gang har den nye regissøren, Scott Speer, vært heldig med grunnideen: En dyktig dansegjeng fra byens sosialt lavere strøk kaller seg The Mob. De overrasker publikum med plutselig å opptre på offentlige steder, som å stanse trafikken på Ocean drive, eller stunte en opptreden idet en utstilling åpner på et kunstmuseum i Miami.
Resultatet er visuelt imponerende, til tross for at man tenker at innslagene krever mer av penger, tid, folk og utstyr enn det er sannsynlig at en slik gjeng har til disposisjon.
En annen fare i dansefilmsjangeren er ensformighet og mangel på konflikt. Her løses dette ved at The Mob må gå til aksjon mot en rik forretningsmann som vil rive strøket som gjengen bor i, for å bygge nytt og sterilt. Motsetningen forsterkes av at selveste rikingens danseglade datter er hanket inn til hovedroller i The Mobs opptredener.
Denne «Step up»-filmen har fått tilnavnet «Revolusjon». Men revolusjonen fra underdog-gjengen er av det snille, dansende slaget. Speer er nøye med aldri å gjøre konflikten så skarp at The Mob må jages vekk av sikkerhetsvakter og havne i kasjotten.
Ja, man må smile av slutten der alt ender såre enkelt mellom kapitalisten og de frie kunstnerne. Men pytt, pytt. Det er ikke første gang i historien at kunsten kjøpes opp av pengemakta.
Forrige og denne Step up-filmen er laget i 3D, men heller ikke denne gang tilfører det noe særlig ekstra til opplevelsen.