Om de to første filmene (2005 og 2008) om løven Alex, sebraen Marty, flodhesten Gloria og sjiraffen Melman hadde lite med den afrikanske øystaten Madagaskar å gjøre, er de ikke en gang i nærheten av Madagaskar i treeren.
Treeren starter der toeren stanset: kvartetten er strandet på det afrikanske fastlandet etter å ha blitt etterlatt av pingvinene. Drømmen er å komme seg hjem igjen til den zoologiske hagen i New York, der de er oppvokst. Men først må de spore opp pingvinene, som har ressursene til å få dem hjem igjen. Forviklingene starter for alvor på kasinoet i Monte Carlo, og derfra er det nesten ikke en pause i den elleville ferden på vei hjem.
Etter flere spektakulære animasjonsfilmer de siste årene skal det nå noe til før en amatørseer gisper imponert av det tekniske arbeidet. "Madagaskar 3" utmerker seg med sin strålende fargepalett og naturtro gjengivelse av kjente steder og interiører. Humoren er klassisk amerikansk animasjon, drevet av karakterene og med kjappe replikker. Våre venner er klar over at de er dyr i en menneskeverden og har mye selvironi rundt dette. Manuset har flust med fine, små detaljer, men er like fullt en tradisjonell historie om en både en ytre og indre reise, ispedd gjenkjennelige og koselige historier om vennskap – og litt romantikk. Men jeg tror at treeren i større grad en de foregående vil appellere til de voksne seerne. For ungene er det bare én ting å si: fargesprakende full rulle-moro med mye skrik og støy fra begynnelse til slutt.
Heller ikke "Madagaskar 3" har stort mer på hjertet enn å nesten underholde oss i hjel. Det må i så fall være at tradisjonelt sirkus der dyr gjør innøvde dyrekunster, er passé.
Anmeldelsen er basert på 2D-versjonen med engelsk tale. "Madagaskar 3" settes opp på kino i både 3D og 2D og med både engelsk og norsk tale.