Drama/spenning
Martha Marcy May Marlene
Regi/manus: Sean Durkin. Med: Elizabeth Olsen, Sarah Paulson, John Hawkes, Hugh Dancy, Brady Corbet, Christopher Abbott, Michael Chmiel, Maria Dizzia, Julia Garner, Louisa Krause. USA 2011. 1 time 42 minutter. Aldersgrense: 15 år. Egnethet: Ungdom / Voksen.
For en underlig og nifs historie. En fortelling man sliter med å tro på realismen i, men som likevel fascinerer på sitt sære og triste vis.
Med årene har vi hørt om forskrudde sekter ledet av gale profeter av ymse slag. I herværende film flykter unge Martha fra et kultlignende kollektiv på en gård i Catskillsfjellene utenfor New York. Der har hun bodd i to år og blitt sjelelig rystet.
Regissør og manusforfatter Sean Durkin mestrer fint å flette sammen nåtidsplanet der Martha etter flukten fra sekten får tilhold hos søsteren Lucy, og fortidsplanet der hun minnes hva sektledelsen satte i system.
Durkin er en gjerrig forteller. Han røper lite om hvordan gårdens mannfolk hanker inn unge kvinner til et kollektiv der den rituelle inngangsbilletten er en natt med lederen, Patrick. For øvrig spiser mennene først mens kvinnene venter på gangen. Nakenbading, skyteøvelser og felles sexrunder hører med til dagliglivet. Patricks småbarn med ulike mødre stabber rundt.
Det skal bli verre, men det kan dere se selv. Mitt problem er å tro at Martha og de andre kvinnene kan bli så betatt av Patrick som de blir, all den tid han spilles av den skinnmagre, ukarismatiske og lite tiltrekkende Jugh Hawkes (Winter’s bone).
Dermed gjenstår den muligheten at ofrene er oversett, misbrukt, ødelagt før de kommer til gården, og dermed blir et lett bytte for mannlig hjernevasking. Noen av birollene tyder på det. Sekten er for individer som ikke fungerer i et samfunn der folk flest er mest opptatt av å sikre materielle goder og borgerlig status.
Når filmen er verdt å se, skyldes det møtene mellom Martha og Lucy på nåtidsplanet. Durkin benytter et smart fortellergrep der vi involveres i Marthas minner, men uten at søsteren får innsikt i dem. Slik oppstår et gedigent gap mellom den hjernevaskedes ødelagte sinn og representantene for den vellykkede middelklassen (Lucy og hennes ektemann). Elizabeth Olsen leverer en fin tolkning av Martha, Sarah Paulson av søsteren.
Durkin velger en brå, temmelig åpen slutt. Men at det irriterer, betyr at han har fått meg engasjert i Marthas syke skjebne, tross alt.
Martha (Elizabeth Olsen), til venstre, sliter med tunge minner som søsteren Lucy (Sarah Paulson) ikke kan forestille seg.