Film/Drama/komedie/romantikk/stumfilm
The artist
Regi/manus:Michel Hazanavicius. Med: Jean Dujardin, Bérénice Bejo, John Goodman, JamesCromwell, Penelope Ann Miller, Missi Pyle, Malcolm McDowell. Frankrike2011. 1 time 41 minutter. Aldersgrense: 7 år. Egnethet: Ungdom/voksen.
Ikke rart denne franske filmen er hypet av amerikanskfilmindustri – en hommage à stumfilmen lagt til Los Angeles ønskes selvsagthjertelig velkommen i Hollywood. Er du åpen for nostalgi og filmhistorie isvart/hvitt, er det sjarmerende nok.
Det er en søt og vemodig historie regissør og manusforfatterMichel Hazanavicius har snekret sammen og utformet stilistisk riktig lekkert:Om den særdeles suksessrike stumfilmstjernen George Valentin (Jean Dujardin)som på 1920-tallet mestrer den overdrevne mimikk som måtte til for å nå ut tilpublikum den gang filmen var lydløs.
Skuespiller Dujardin fyllerrollen som overbevisende storsjarmør som produsenten (John Goodman) kanplassere i alskens thrillere og komedier i sitt filmstudio. Dermed erkassasuksessene sikret.
Vi kan humre ved synet av tekstplakater som forkynnerviktige enkeltreplikker og nyte typisk stumfilmmusikk framført av levendeorkester (i kinosalen i filmen).
Men da 1920-årene går mot30-tallet, skjer den tekniske utviklingen som gjør at lydfilmen tar over forstumfilmen. Tenk å få høre skuespillerne snakke!
Akkurat hvordan dette overrumplerValentin lykkes Hazanavicius i å gjenskape på en morsom måte: Plutselig hørervi lyden av ting som velter i sminkerommet der han sitter. Men stumfilmstjernenfikser ikke å omstille seg og forsøker seg i stedet som regissør av nyestumfilmer. Det blir starten på hans katastrofale nedtur.
Dette kunne blitt altfor kjedeligom ikke Hazanavicius hadde flettet inn en kjærlighetshistorie på kjøpet.Bérénice Bejo spiller den unge Pepper Miller som Valentin først hjelper fra åvære et ukjent pikefrø i filmbyen til hun selv jobber seg opp til å blistorstjerne i lydfilmen.
Det er ikke dyptpløyendepsykologi Hazanavicius formidler i «Kunstneren», men lett forståelige følelser,utført med en god porsjon humor, nettopp slik vi husker stumfilmene var.Nettopp ved å dytte Valentin så langt ut på kanten av stupet og skape stadigsterkere medfølelse hos Pepper Miller, blir vi hektet til å henge med til sistedansescene.
Men jamen skal vi være glad forat teknologien ga oss lydfilmen for å få fram enda finere nyanser i kunsten åfortelle med levende bilder.