”Paranormal activity 3”: Amerikanskgrøsser. 2011. 1 time, 23 minutter. 15 år. Regi: Henry Joost og Ariel Schulman.Med: Chloe Csengery, Jessica Tyler Brown og Christopher Nicholas, DustinIngram.
Tilbake i den omstendelig konstruertetilfeldighets-virkeligheten i reality-grøsserne. Det startet med ”Blair witch”som skulle simulere gjenfunnen forskervideo fra skogen. Og så kom altså blantannet ”Paranormal activity”-filmene som lar folk installere videokamera påsoveværelset av en helt annen grunn enn den opplagte. De vil se spøkelser. Itreeren er denne teknikken mildt forvanska, ved at vi først får se familienummer 1, og så finner visst de tapene til familie nummer 2, og så får vi sehvordan det gikk til da dauingen Toby overtok barna i et ellers velsteltsmåborgerhus med fnisete foreldre i spontansex-alderen.
Jeg ble aldri helt sikker på hvem jeg egentlig så, men detgjorde ikke noe, for nok en gang var det skummelt å bevitne det absoluttsannferdige i at perfide skyggevesner herjer med verdens ateister sånn at debegynner å godta det overnaturlige. Ikke mye fælt skjer. Ikke mye erforskjellig fra de andre filmene. Ikke mye er egentlig særlig tøft å bruke enkveld på. Men OK, det funker på samme måte som når folk setter seg til for å sepå at mennesker i rullestol klatrer i fjell.
Fantasiens Neverland er utbyttamed Whateverland.