"Page one: Inside the New York Times": Amerikanskdokumentar. 2011. 1 time, 32 minutter. Alle. Regi: Andrew Rossi.
Om denne dokumentarfilmen skal jeg ikke si mye. Det er ikkeakkurat "Alle presidentens menn", men like fullt fascinerende å følgeden antatte tankegangen til journalister og ledelse i New York Times. Avisenvar en gang i tida et slags symbol for at tiden ennå fantes og at USA var detmest storarta i verden.
Men så kom nettformidlinga av nyheter, både den sommediehusene sjøl sto for og den som fantes i blogger og nettsider ogTwitter-meldinger. De refuserte skribentene, de arbeidsledige filosofene,voldemortene og galningene overtok så stor del av formidlingsbildet at en solidpapir-institusjon som NYT led voldsomt under konkurransen. De burde følt detslik biskopene antakelig gjør når de leser om Snåsamannen, men amerikanere trorat alt er uunngåelig, og denne filmen tyder på at også journalister erfatalister.
Ingen nevner at det aldri ville blitt et Watergate med engjeng bloggere og Wikileaks, ingen sier at det er forskjell på når Trine Grungringer og når det er Bernstein eller Woodward. No disrespect.
Filmen er fascinerende, og norske journalister bør merke segat nyorkere ikke noterer med kulepenn på blokkark, men skriver rett ned på pc.