Krim/thriller
Varg Veum – De døde har det godt
Regi: Erik Richter Strand. Med: Trond Espen Seim, BjørnFloberg, Lene Nystrøm, Jørgen Langhelle, Bintu Sakor, Eindride Eidsvoll medflere. Manus: Lya Guerra, Richter Strand. Danmark/Norge 2011. 1 time 30minutter. Aldersgrense: 15 år. Egnethet: Ungdom/voksen.
For så vidt er dette en streit krimthriller med en delstandard ingredienser: Drap, seksuell utbytting og kriminell aktivitet som gårhelt opp i byens sosietetslag og statlige byråkrati. Men hvorfor sliter jeg medå tro at slikt skjer i Bergen, buekorpsenes hjemby?
Det snodige er at hadde dette skjedd i andre skandinaviskestorbyer, ville vi neppe nølt med å godta skurkeframstillingen. Men straks denslags forbrytelser skal iscenesettes i vårt eget land, i en by nær oss, kreverdet liksom tyngre bevisførsel for å virke troverdig. Regissør og medforfatterav manuset, Erik Richter Strand, har ikke anstrengt seg nok, spør du meg, for åsannsynliggjøre at slik utstudert ondskap begås av Bergens beste borgere.
På den annen side – i våre dager skjer så mye rart og stygt,også i bedre kretser like om hjørnet.
Hm. Vil du ikke bli forstyrret av denne type funderinger,steng bare av for ønsket om realisme. Det går godt an å godta filmen som ensjangerfilm, en krim med helter og skurker, helstøpte og brodne kar, som barkersammen og knuses, både den ene og den andre.
Bedømt som thriller og krimgåte er "De døde har detgodt" midt på treet, som så mange av Varg Veum-filmene er blitt. Intet ernytt mellom Trond Espen Seims detektivfigur og Bjørn Floberg politiskikkelse.Den første tøyer grensene og bankes stadig og ubarmhjertig opp, den andrekjefter og smeller og er for seint ute til å løse flokene. Lene Nystrøm gjørfortsatt så godt hun kan som Vargs samboer, Karin, men det tilfører ikke mergnist denne gang heller.
Men Jørgen Langhelle, vår mann fra Sandnes, løfter seg mangehakk i sin rolletolkning, og Eindride Eidsvoll kan de nødvendige takene somobduserende lege.
Svakheten er at man ikke kommer sterkt nok inn under hudentil ofrene som er innsmuglede asylsøkere. Tema er aktuelt nok, men dessverreblir ikke smerten levendegjort så nært som man kunne ønske. Det gjør også atfilmens tittel – De døde har det godt – framstår som uformidlet. Ingen uttalerdenne setningen i filmen, ei heller opplever vi kroppen at de levende har detverre enn de døde.
(fakta)