Dokumentar.
Folk ved fjorden
Regi/manus: Øyvind Sandberg. Med: Ole Hjelmås, Maria Dyrdal,Magnhild Dyrdal. Norge 2011. 1 time 1 minutter. Aldersgrense: Tillatt for alle.
Mens "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu" gjørvedvarende suksess på fjernsynet, byr regissør Øyvind Sandberg på en parallelli kinomørket. Noen vil synes det er dødskjedelig, andre vil elske den roligeskildringen av to bønder som gjør gardsarbeid på gamlemåten.
Sandbergs tidligere dokumentarfilmer har vært preget av enrolig og lun fortellerstil. Mens han i "Å seile sin egen sjø" (2002)pendlet mellom ei ung fiskerjente fra Lofoten, en villsaubonde fra Vega iNordland, en båtbygger i Austevoll og en østersdyrker i Os, nøyer han seg nåmed å skildre to enslige bønder. Melkebonde Ole Hjelmås strever med dårlig ryggi bratte lier nord for Bergen, Magnhild Dyrdal aler opp geiter tilpølseproduksjon på Askøy vest for samme by.
At Sandberg bare har to personers hverdager å bygge filmensin rundt, gjør den mer dvelende enn jeg kan huske at forgjengeren fra 2002var, og får meg til å føle at timen det varer, etter hvert kjennes lang. På denene siden er det rørende hvordan Dyrdal steller sin slagrammede, over 90 år gamlemor innimellom gardsarbeidet. Men scenene med de to blir litt for mange og forlike hverandre.
Den tålmodige og lydhøre publikummer som ikke ønskernevneverdig action, får likevel sin belønning. Nå bor verken Hjelmås ellerDyrdal så avsidesliggende og ulendt som mennesker Oddgeir Bruaset pleier åoppsøke i sine NRK-programmer. Kinofilmen gir like fullt den samme følelsen avrespekt for hverdagsslitere. Med den største selvfølge dyrker de jorda, stellerdyra og produserer melk og gardsmat i tråd med gamle tradisjoner.
Jordnært blir således stikkordet for Sandbergs dokumentar.Her er ikke noe selvopptatt skryt av det slag kjendis— og facebook-generasjonenså lett utvikler. Her er bare to bønder som ved hver sin fjordarm vier livetsitt til å leve tett på natur og dyr alle sine dager.
(fakta)