Film
Sherlock Holmes: A game of shadows
Amerikansk eventyrerkrim. 2011. 2 timer, 9 minutter. 15 år.Regi: Guy Ritchie. Med: Robert Downey jr., Jude Law, Jared Harris, RachelAdams, Noomi Rapace.
Guy Ritchie har faktisk laget enda en forrykende,fjollefull og fargerik Sherlock Holmes-film der vellystingen Robert Downey jr.forvandler britenes nasjonaldetektiv til en Oscar Wilde-flørtende blanding avpåfugl og ørn, det vil si: Han ser også ut som nervøs surikat med sine forvirralevemann-fakter.
Det er ikke like overraskende som forrige gang, men det ermoro. Og den folkelige eksotismen er infallsvinkelen til filmen og nøkkelen tildoktor Ritchies action-skrin: Du må lene deg tilbake i silkekimonoen og elske detdu ser fordi det er oppfinnsomt, fordi det er gjøglende useriøst og såforfengelig som menn ikke egentlig skal være i skisesongen. Nuh vel. Holmes ervel en slags Northug når sant skal sies.
En gjennomgangsspøk i filmen er detektivens håpløsemaskeringer som like gjerne kunne ha skjedd med julepapir og gaffateip. Hankamuflerer seg slik kameleoner gjør. Han lever på kaffe og kokablader i enstuejungel og blir umenneskelig intens. Downey jr. skeiner av gårde og nekterseg ingen ting. Han spiller på stilismens høye toner med vibrato og nybakterundstykker — skikkelsen er ikke bare eksentrisk, den er ballettsvimete ogchaplinesque på begge sider av grensen for parodien, med god margin.
Doktor Watson (fremdeles Jude Law med brutal testikkelbart)skal gifte seg, men brudgommen avviker fra bryllupsreisen fordi Holmes hiverbrura av toget. Og så kanalsurfer de til Frankrike og Tyskland og forsøker åhindre at andre verdenskrig bryter ut allerede i 1891. Holmes dør to ganger ogopptrer forkledd som Edvard Hoem, kosakk detter fra taket, Afghanistan-veteranskyter fra taket og så dundrer Moriartys tyske kanoner istop-motion-splintrerier gjennom skogen så du lurer på om John Woo gjenoppsto.
Det er som julaften i en falsk sigøynerleir. Sverigeseksporterte retropunker Noomi Rapace spiller ledsagende spåkone utkledd som enfelespiller fra Dylans Rolling Thunder Revue på syttitallet. Etter mimikken ådømme er Rapace fremdeles pisst på socialstyrelsen i Stockholm.
I en film som dette er det ikke egentlig handling, det erbegivenheter. Begivenhetene henger sammen med utvendig og ekshibisjonistiskkarnevals-humor, og noen vil gi seg over, mens andre syns Sherlock Holmesskulle holde seg unna damer.
Jeg ser at jeg har gitt filmen terningkast fire for å oppnåkred hos å-gid-folka. Tenk femmer.
Følg meg på Twitter: @arilabra