Nader og Simin – etbrudd
(Jodaeiye Nader az Simin)Regi/manus: Asghar Farhadi.
Med: Leila Hatami, Peyman Moadi,Shahab Hosseini, Sareh Bayat, Sarina Farhadi, Babak Karimi, Merila Zarei. Iran2011. 2 time 3 minutter. Aldersgrense: Tillatt for alle. Egnethet:Ungdom/voksen.
Igjen er det en opplevelse å se en film fra Iran. RegissørAsghar Farhadi har skapt et medrivende hverdagsdrama som fullt ut fortjenteGullbjørnen og priser til mannlige og kvinnelige skuespillere i Berlin ifebruar.
Det er imponerende hvordanFarhadi starter med en tilsynelatende privat motsetning mellom ektefelleneNader og Simin for så å la konflikten vokse og vokse til den involverer stadigflere mennesker rundt de to.
Handlingen ekspanderer i stadignye sirkler som gir fascinerende glimt inn i det iranske samfunn. Filmen viserhvordan kollisjonen mellom et velsituert, sekulært middelklassehjem og enfattig familie tynget av arbeidsløshet kan arte seg, hva det kan kreve av ettroende menneske å overholde religiøse regler, samt hvordan en lokal domstol iTeheran løser konflikter.
Jeg avstår fra å røpe hva det handler om. Gleden vedhistorien om Nader og Simin og deres 14 år gamle datter Termeh følger nettoppav at hverdagslige bagateller får stor betydning i den heftige diskusjonen omløgn og sannhet som etter hvert tvinges fram. Regissøren vrir om på enskruestikke der rollefigurene hans spreller mer og mer, klemt fast mellomuforenlige ønsker: Å ta vare på en syk far, å gi en ung datter et godt liv, åsikre egen frihet, ære og sosial anseelse.
Med vårt overflatiske kjennskaptil Iran tror vi lett at alle kvinner må svøpe seg i svart chador og ikke harnoe de skulle ha sagt. Men portrettet av skautkledde Simin viser at hun står pålikefot med ektemannen Nader. Og bildet av ham er rikt på nyanser: Enrettskaffen mann som vil være en god sønn og en omsorgsfull far, men som stadigkommer til kort i krysspresset han opplever.
Mest hjerteskjærende er innsyneti den fattige familien der kona forsøker å hjelpe sin arbeidsløse, hissige mann– med uante og triste følger.
Midtveis kan man nok føle atspissfindighetene virker fremmede og omstendelige idet Nader trekkes fordomstolen av den fattige familien. Men lytt mellom linjene og heng med tilsiste såre slutt. Små og store skuespillerne gjør en formidabel innsats for åforsvare hver sin skikkelse og vise hvordan alle kjemper for et verdig liv midti det klassedelte samfunnet og de forventningene de er fanget i.
Vel verd å se.