«10.5: Apocalypse» er dessuten en film for Røde Hallgeir og hans alter ego Grønne Erna, for den starter med at California revner og detter ned i sitt eget forkastningshål.
Data-grafikken er enkel, men begivenheten folkelig og fengslende, så du forventer minst at Dennis Storhøi og Dollie de Luxe skal komme fram og si at dette skyldes ristinga fra tørketromlene.
Beau Bridges spiller en mer enn vanlig oppskaka president, for det skjelver overalt, og Hawaii blir spylt av en tsunami som ikke engang Osama bin Laden ville ha fått til. Mount St. Helen utbryter, og det kan se ut som om de glade salatgnagerne på Vestkysten av USA omsider skal bli kvitt New Yorks plagsomme intellektuelle ved at de havner på hver sin side av Atlanterhavet, som må døpes om til Texas.
«10.5: Apocalypse» er en tre timer lang TV-film, og den er så spennende at det er mer flaut enn flott. Frank Langella spiller profeten som ingen trodde på, så han må bokstavelig talt spas fram fra et kasino i Las Vegas, der sandefallet faktisk ikke skyldes George Clooneys dommedagsmaskin (i Ocean's 13)! Dattera hans skal forsøke å forklare verdens (USAs) undergang for presidenten, som føler at geologien er hans skyld. Men Langella sier til Røde Hallgeir og Grønne Erna: «Helt fra du var liten har jeg lært deg at Jorden gjør som den selv vil.»
Handlingen beveger seg mellom utgraving av gravid offer og hissige ekspertstirringer i krise-geologenes beredskapsrom. Så koker vannet i Hoover-dammen! Sallan! Der revner Mount Rushmore.
Vesten er som vi alle vet, rammet av epidemisk dommedags-paranoia, og «Apocalypse» er det mest underholdende bidraget så langt. Miljøtips: I stedet for å bruke tørketrommel, kan man holde plagg i vaskelappen og vifte dem i sommerlufta. Det blir det også vind til vindmøllene av. Men de heter ikke vindmøller, for møller maler korn til mel. Dette er vindhjul. Jeg gir meg ikke på det.