Grunnen er at «Narc»-regissøren Carnahan har fått til en effektiv dobbelthet. «Smokin' aces» er folkelig frisk og ufin samtidig som den faktisk har kult-fasong. Midt inni galskapen oppstår samtaler med tilfredsstillende paradokser og nesten pantomimisk tristhet.
Utformingen av et overdrevent kaotisk rollegalleri er organisert med forbilledlig tankeklarhet. Sjøl når kanonkalibra automatvåpen fliser pinlige hotellinteriører til huntonittmasse, går det an å holde orden på folket. Ikke engang da de moderne vikingene som kommer stormende ut av elevatoren med pønkerhår og motorsag, blir du i villrede.
Handlingen forteller om hvordan det gikk for seg at FBI isolerte en kabaretartist på toppen av et Tahoe-hotell samtidig med at det spredde seg rykter i leiemorder-forbundet om at noen ville betale 1 million dollars for å få mannen drept. Dermed kommer de alle sammen.
Mye galskap oppstår, og filmen har ikke et tilpassa voldsnivå, så det er ingen grunn til å kjøpe den til korpsdirigenten som avskjedsgave.