Kirsten Dunst ser innledningsvis ut som en dragkledd gladhomse som sitter på klubb og venter på Grand Prix fra Helsinki. De hvite fjærduskene ligger som alkoholskadde duer over en kjole som antakelig ble sydd av vispa egg og sukker. Det er 1768 i Østerrike, og den 15 år gamle prinsessa blir solgt til Frankrike som en fredsplan og havner i ekteskap med en sjenert dauphin-dude som ikke vet hva som er opp og ned på sin egen penis.
Interiørene er tunge og hengete som sumpvekster, det er som å komme inn i et usortert dødsbo fra Uranienborg Terrasse. Tinnsoldatene er skjønne, og Dunst er postmoderne ungdommelig og ser ut slik jentene i Petre snakker. Hun reiser i en hvit karet som Askepotts ektemann ville ha følt var litt sånn Ærlig Talt, Kjære.
En merkelig bohemkledd Judy Davis tar imot på vegne av det franske hoff. Hun ser ut som en kalkun som har mista støffingen sin og gobler seriøst om kongelige ting. Så forvandler de den de brebleikte dalers ekte Heidi-blondinen fra kraut til frog. Og så gifter de henne i en kjole som ser ut som om hun skrever mens hun går.
Det er den siste skrevinga hun gjør på lenge.
Jenta har dessverre ektet en kongespire som likner en OS2-nerde og er utslitt når han går til sengs. 18-åringer skal kunne flytte Gloppedalsura med hendene uten å gå utslitt til sengs med østerrikske blondiner.
Filmen skildrer med ironi, ømhet og sympati hvordan det går med de to misbrukte ungdommene etter hvert som revolusjonen nærmer seg med sine drastiske hårkutt. Dauphinen blir konge og svinger omsider septeret, mens Marie Antoinette får grillvæske på de ulmende gonadene av en tilreisende svenske.
Den mystiske regissøren Sofia Coppola har tusen anledninger til å lage en film som sier noe om ekteskapet, historien, feminismen, kongehuset, seksualiteten og behovet for små hunder – men hun lar dem fare. I stedet skildrer filmen generøst de søte menneskene. Kanskje handler den om hvordan det gikk med Britney Spears. Det er faktisk med et rocke-party her.
«Marie Antoinette» er vanskelig å mislike. Coppola lager sensuelle filmer. For første gang i karrieren ser Kirsten Dunst ut som et vesen med kjønnsliv.