Men regissør Hella Joofs manus om en jentes sexdebut er noe svakere enn det Petter Næss briljerte med.
Også svensk film kjenner altså behovet for et alternativ til de supervulgære «American Pie»-filmene om ungdom og sexdebut. Som i «Bare Bea» handler «Linas kveldsbok» om ei ung jente som vil å få sving på sitt kjærlighetsliv. Mens Bea var 16 år i den norske filmen, er Lina 15. Ellers er det meste ganske likt. Lina og hennes to venninner skildres som alminnelige ungdommer. Manuset har holdt seg unna problembarn med problemforeldre, og det er bra. Linas mamma har den rette omsorg akkurat når datteren trenger det.
Det er ikke noe galt med Lina, bare i hennes eget selvbilde. Ikke er hun nerdete, ikke ser hun teit ut. Hun mistrives bare så veldig med å være ukysset og jomfru. Der «Bare Bea» var strålende munter, er «Linas kveldsbok» et hakk sårere. Å, så enormt mye krefter og fantasi et ungt menneske bruker på å komme i mål med denne debuten!
Veien til første samleie er ingen romantisk dans på roser. Snarere presses Lina inn i intimiteten av en kjæreste hun ikke er forelsket i. At hun i tillegg må hanskes med en upålitelig venninne, gjør slett ikke jentelivet til noe man som voksen lengter tilbake til.
Der manuset sliter, er i scenen som skal hjelpe Lina i nærkontakt med den gutten hun egentlig vil ha. Marsvinepisoden i klasserommet er konstruert og klossete gjennomført. Men i det store og hele lykkes Joof godt. Det nøles og fomles under dyna, i en finbalansert blanding av humor og respekt for hvor sårbar seksualiteten er. Filmen er befriende renset for kjekkaseri omkring tenåringers sexliv. Det blir noe høyst normalt å være blyg og uerfaren. Moralen er velkjent, men god: Våg å være ærlig mot egne følelser. De unge skuespillerne gjør stort sett en god jobb. Skjønt også her synes jeg Petter Næss var enda heldigere med sine valg.
kristin.aalen@aftenbladet.no