Skuffelsen er at det skorter på meningsborende innhold bak den stilistiske oppvisningen.
Regissør Steven Soderbergh legger an den bildespråklige tonen ved å innlede med dokumentarfilm i svart-hvitt fra et utbombet Berlin i 1945. Snart glir det hele naturlig over i filmatiseringen av Joseph Kanons roman — i gjennomført svart-hvitt.
SVART-HVITT: Stemningen i en by fylt av ruiner og forfall formidles godt i den absolutte mangelen på farger. Filmens aktører går inn loslitte dører, opp slitte trapper, skjuler seg i mørke portrom, kjellere og loft. Det vandres i ett sett mellom hvitt-grått-svart.
Ytterst bevisst lar regissøren lys og skygge falle på ansiktene. Fjeset til en russisk kommandant mørklegges i én scene. Men mest av alt dyrker fotografen ansiktet til Cate Blanchett i rollen som den tyske jøden Lena Brandt. Hennes sorgtunge oppsyn pensles fram i kontrasten mellom hvitt lys og dystert mørke. Hvilke hemmeligheter gjemmer hun, hvilke byrder bærer hun på?
MEN HVA SÅ: Lykkes Soderbergh i å vise at menneskene også på det moralske planet pendler mellom lys og mørke? Fantes de gode tyskerne, de som ikke ante hva Hitler og nazistene holdt på med? Og hvor rene av hjertet er befrierne, disse krigens seierherrer som delte Berlin inn i en sovjetisk, britisk og amerikansk sone.
Svaret er selvfølgelig at de fleste har en agenda de vil skjule. Snart brukes atombomben over Japan, den kalde krigen mellom øst og vest tar til.
Men de dype innsiktene forsvinner i en thrilleraktig who's done it-jakt. Jeg blir aldri synderlig berørt av filmens sentrale skjebner, til tross for at den overlevelseskamp Lena Brandt og hennes mann utkjemper, burde invitere til dyp empati.
DEN GODE AMERIKANER: Pussig nok kunne filmen skiftet tittel og lånt englefjær fra George Clooneys rollefigur. Han spiller en amerikansk korrespondent, Jake Geismar, som vikles inn i filmens mordgåte. Settingen er Potsdam-konferansen der britene, amerikanerne og russerne skal avgjøre Tysklands skjebne etter krigen. Hvorfor tas en amerikansk underordnet av dage midt under forhandlingene?
Geismar blir den gode hjelper som nøster opp tråder til sannheten om sin tidligere elskerinne, Lena Brandt. Den tankevekkende sluttinnsikten kommer likevel for seint til å gjøre filmen til en verk som berører.
kristin.aalen@aftenbladet.no