Norsk filmfond ville aldri gitt støtte til en nisjefilm om rivalisering innen kunstløp på skøyter. For å like superamerikanske «Blades of Glory» må du dessuten holde ut Will Ferrell i vulgærutgaven.
Parodier slår gjerne to veier. En satire kan ta et fenomen helt på kornet, men samtidig bli for overdreven i sin karikering. Du beundrer treffsikkerheten, men synes i neste sekund det er akk, så slitsomt å utsettes for det det raljeres med.
Slik går det når regissørene Will Speck og Josh Gordon tøyser med to diametralt motsatte mannlige figurer på kunstisbanen — det sarte, superfeminine vidunderbarnet og den grove, sexgale skøytestjernen. Begge er uspiselige på hvert sitt vis.
Jon Heder framstiller den umandigste av de to, Will Ferrell den brautende machoen. De tar hver sin rollefigur ut i det ekstreme, helt til man lurer på om man gidder å følge dem in absurdum.
I det neste øyeblikket oppstår likevel en forunderlig, noe i nærheten av sjarm hos de to som gjør at man likevel ler med. Synd da at rollelistens skurker er så dårlig spilt og gjør det hele til en tidvis prøvelse.
Om handlingen kan sies at den er kokt i hop for å få de to herrer, etter mye om og men, til å danse kunstløp sammen. Det meste er enkel, særdeles lettfattelig humor, ispedd litt plump sexgalskap og banal romantikk.
Om store, feite Ferrell virkelig danser på skøyter? Nei da. Skuespillere kan takke datateknologien for at de fikser de flotteste piruetter. Av slikt blir det nisjefilm for isdanselskere.
kristin.aalen@aftenbladet.no