Jude Law spiller en tilbakelent politisk journalist som begynner å jobbe for den hensynsløst populistiske guvernøren Sean Penn, en mann som først og fremst utfordrer de rike oljefolka og deres korrupte medløpere i Louisiana.
I følge darwinismen finnes ikke ærlige folk i høye stillinger. Man kommer seg ikke opp og fram ved å si sannheter eller dyrke integritet. Survival of the fittest betyr stort sett fjeskernes overlevelse.
Penn spiller med andre ord ikke en hederlig mann, men en flammende idealist. Snobbegutten Law følger ham på en slags armlengdes avstand, og det stilige dramaet bruker journalistens manglende engasjement til også å forklare hvordan han mistet Kate Winslet, som er verre enn å tap av mobil. For «All the king's men» er ikke først og fremst fortellingen til en halvgal idealist som møtte kennedyenes skjebne. Det er et fett, amerikansk familiedrama der følelsene er tyngre enn skinnmøbler og folk har nifse hemmeligheter liggende.
Filmen er laget i en tidskorrekt fargeløshet som nesten bare er svart hvitt med lav feber, men den funker, for dette er gamle dager i de amerikanske sørstatene, og jeg tror ikke folk hadde tatt i bruk farger på den tida.