Første halvdel av denne komedien er en syrligmorsom parodi på en overivrig politimann. Så skrus storyen over i blodig, uttværet voldsaction.
Hva gikk det av regissør Edgar Wright — sluttet han midt oppe det hele å tro på sitt eget konsept? Vokste han opp i en engelsk landsby der prektige borgere bare er onde under fasaden?
Det begynner som sagt kostelig med tjenesteforflytning av Londons mest samvittighetsfulle politimann. Når hans arrestasjonsrekord er 400 prosent høyere enn kollegenes, orker ingen ha ham i sin nærhet. Vips havner nevrotikeren i den søvnige småbyen Sandford. Problemet er bare at der vil ingen ha en bobby som følger med på alt.
«Hot fuzz» funker utmerket den første drøye timen. Simon Pegg er intenst nitid og gravalvorlig i rollen som hovedpersonen Nicholas Angel. Et knippe skuespillere utformer en gjeng med late og frekke politifolk i landsbyen. En annen gjeng danner et frodig typegalleri av folk flest-skikkelser (legen, presten, handelsmannen, blomsterbutikkdamen og you name it).
Men komedie er en krevende sjanger. Særlig når den skal holdes gående i to timer. Akkurat som i «Wild Hogs» (se egen anmeldelse) oppdager filmskaperne at de må ha inn mer action.
Så da så. Da må vi more oss med en kappekledd, gal morder som går rundt i Sandford og halshogger folk eller spidder dem med kirkespir. Snart forvandles også Angel til en hevnens engel som gjør kål på alt som kan krype og gå.
Herlighet.
kristin.aalen@aftenbladet.no