Men på toppen av det overdrevne rølpet mestrer filmskaperne å lage en gjennomført finnmarksparodi på en actionthriller. Ikke verst.
Hadde «Kill Buljo» vært laget av hovedstadsfolk, ville den blitt en katastrofe. Når altaværinger selv karikerer ikke bare eget folkeferd og lynne, men også hetser samene, blir det sjukt vilt, men til dels også sprøtt morsomt.
Manusforfatterne, Tommy Wirkola og Stig Frode Henriksen, har tydeligvis hatt stor glede av å dikte hver sin rollefigur som de spiller ut av hjertens lyst. Regissør Wirkola opptrer som kvinne— og samehatende politimann. Henriksen er den gifteklare samen Jompa Tormann. Han overlever så vidt en massakre på sitt eget forlovelsesselskap. Begge figurene haler i lattermusklene våre med sine lakoniske replikker.
Det fungerer selvfølgelig bare for den som skrur seg inn på den galgenhumoristiske frekvensen. «Kill Buljo» er forutsigbar i sin dyrking av nordnorsk banning, grov sex, tiss- og bæsjhumor.
Pussig nok (eller nettopp ikke?) er det mest av det siste. Det er på kanten til uutholdelig når feit mann utkledd som spåkone lager sin egen avføringssuppe.
Men sexen er overraskende pyntelig. Der regissør Knut Erik Jensen i «Brent av frost» lot et par elske nakne i fiskekassa, siterer Jompa og kjæresten scenen med undertøyet på. Ikke en pupp synes idet Unni Formen våkner opp under reinsdyrfellen etter en omgang med samen sin.
Banning, sexallusjoner og analhumor bærer ingen helaftens parodi alene. Heldigvis viser filmskaperne en svært kreativ evne til å integrere referanser til kjente filmer, i hovedsak av actionslaget. Her er de best.
Tittelen alluderer selvfølgelig til «Kill Bill». Kostelig er det når antihelten Jompa går i lære hos en mester oppå fjellet for å bli like god til å svinge sverdet som hevnersken Uma Thurman. Det går etter hvert hardt og blodig utover skurkegjengen til pappa Buljo og sønn, kan jeg melde. Også «Karate Kid»- og Lara Croft-allusjoner er på plass.
Det stiligste er likevel hvordan den gode actionfilmens biljaktscene skiftes ut med snøscooterjakt. Både kjøreferdighetene og filmingen av disse er blitt upåklagelig fartsfylte.
Så kan man saktens innvende at Buljo-skurkene bare har et tåpelig prosjekt på gang (lokke turister til falske helleristninger og nytt badeland). Men som sagt, dette er en parodi på en thriller, ikke en reell spenningsfilm. Den som trives på absurdfrekvensen, får uttelling. Finslige sjeler, derimot, bør holde seg langt unna.
kristin.aalen@aftenbladet.no