De var rare på en egen naiv måte, som om de var laget for voksne med alvorlige modningsproblemer. Ingen av episodene var så dårlige som den nesten ubegripelig overflødige komedien «Marias menn». Hvordan har dette skjedd? Karin Julsrud er kreditert som idéskaper, men hva er ideen? Ung kul legemor på 40 har sex med en ung portør og sex med en eldre overlege, men eksmannen er ikke fornøyd med det. Jeg har en idé: To unge mennesker treffes på en båt. Så gifter de seg. Etter mange år dør de.
Ingjerd Egeberg er egentlig en spennende skuespiller. Flott i ansiktet og kjølig som en bredvind gjennom Sognefjorden. Men til og med hyggelige skuespillere trenger replikker for å kunne snakke, og han som skreiv denne filmen må aldri drive med sånt mer. Det samme gjelder regissøren. Samtlige scener er stive og småfuktige som estlandsk bjørkeved. Noen ganger tror man ikke sine egne øyne, andre ganger er det bare ørene som blir mistenkeliggjorte: Går det virkelig an?
Filmen er snobbete, fantasiløs, usannsynlig og teit. Eindride Eidsvolds eksemann ser ut som en fyr som torturerer nyfødte kaninbarn, og han ville blitt kasta ut av barnevernet på grunn av øynene sine. Den fjertne portøren Jonas er en slags Snurre Sprett, og den danske psykiateren med egen vingård i Provence er ikke akkurat noe man får eggløsning av, han heller.