Figurgalleriet virker friskt og nytt. Hovedpersonen Roddy er en overklassemus med særdeles fine vaner. Han bor i storfint bur og er kjæledyret til ei jente som bor i Kensington i London.
En stund får man assosiasjoner til det norske folkeeventyret om bymusa og fjellmusa. Dandylivet til Roddy snus opp ned den dagen kloakkrotta Sid presser seg opp gjennom vasken og inn i luksusleiligheten. Kulturkollisjonen mellom de to er festlig tolket både i animasjon og språkbruk (Hugh Jackman som Roddy, Shane Richie som Sid).
Sammenstøtet i Kensington er likevel bare en ramme om den egentlige fortellingen. Snart går det bokstavelig talt nedenom med Roddy, idet Sid skyller ham ned i do.
Fra da av flytter filmen til Londons underverden, frodig befolket av merksnodige snegler, slimete gangsterpadder og tusenvis av gnagere. Der bor også den pippilangstrømpemodige musa Rita.
Midtveis famler manusforfatterne etter en ny vei gjennom kloakkrørene. Omsider konstrueres ny vri og brukbar spenning fram mot et klimaks.
Budskapet i det ytterst livlige eventyret er av klassisk og ikke særlig originalt merke, men greit nok: Selv en ensom mus bør innse at han trenger fellesskap og ledsager på livsseilasen.
Jeg betviler at dette er en familiefilm med høy kosefaktor. Her kreves evne til å fatte kulturell ironi og le av mørk galskap. Men bevares, de minste kan ha stor moro av rare og fargerike figurer.
kristin.aalen@ aftenbladet.no