Dette er hva «Da Vinci koden» skulle vært: En lett heseblesende, folkelig fantasifest med alle slags sugende spesialeffekter og en voksende, euforisk følelse av at nå går det mot dommedag, og det vil jeg se på.
Historien er bortimot perfekt. Skipsrederen Sam Neill er lei av at skipa hans forliser i Bermuda-trianglet, så han setter sammen et merkelig Fantastic Four-team av meteorolog, dypvannsekspert, synsk og reporter for at de skal finne ut hva som egentlig skjedde. Sidelengs ved eventyrerne går den melankolske greenpeaceren Lou Diamond Phillips og oppdager at familiesammensetningen hans forandrer seg hele tida.
Mange kommer til å elske dette: Kanskje har det skjedd en Event Horizon-brett i Atlanterhavet, og det vil si at folk som kom i befatning med trakten lever i et Sliding Doors-paradoks: De er innom de livene de kunne hatt hvis noen få valg hadde vært annerledes.
Høi! Det svinger. Og de tre diskene er faktisk spennende nok til at du holder ut også etter at den fjerde timen er passert.
I hovedrollene en sivilisert rampete Eric Stoltz, den virile skotten Michael Rodgers, silkesjela Bruce Davison og Catherine Bell med en gudegitt overleppe som kan se ut som en kontaktlinsemisters kollisjon med busskiltstolpe.
Ta imot dem med useriøs hverdagssatanisme.