Filmen er ikke plagsomt velspilt, og spesialeffektene kommer bare til å imponere Ramses III – men handlingen har en småsentimental spenningssjarm som gjør at man aldri ser seg fortvilet om etter «Brødrene Karamazov». Peter Facinelli, som virkelig aldri har gjort noe som er viktigere enn værmeldinga, spiller etterforsker, og den usynlige Christian Slater, med bedre mimikk enn noensinne, går rundt og tar livet av vitenskapsfolk. Han truer også sivneket Laura Regan, som må beskyttes. Derfor kidnapper Facinelli henne fra politistasjonen i en Mustang med samme lyd som Paul Robeson, mens Slater jakter på serum, som skal gjøre at du ser ham.
På et hjørne står en helsefrik og roper «Bacon er mord». Kevin Bacon var morderen i den første filmen.
Den eneste innvendingen mot filmen er at usynlige mennesker nødvendigvis går nakne omkring, og Seattle er en kald by. I virkelighetens verden ville med andre ord en usynlig mann ha snørra ned natten og nyst som en pepperkokk, og følgelig ville usynligheten vært moderat.
På den annen side: Hvor mange usynlige folk treffer vi egentlig i virkelighetens verden?