Den er ille.
Til og med klærne ser ut som om de er kjøpt på Toys 'R' Us. På nyttårsaften får gymnasbarna Troy og Gabrielle seg et nummer – i håndflaten. Siden treffes de mirakuløst i skolen, der hun er mattegeni og han den blideste balltrilleren på basketlaget. Men så er det sånn at de kanskje vil være med på skoleoppsetninga av en musikal, som er en fagbetegnelse på en egen amerikansk sykdom som får folk til å opppføre seg som om sjela er nedfunnet og seksuallivet opphevet og ørene avkutta.
Det handler om ei jente som mamma jager fra lekselesinga og en gutt som spiller basket med pappa og aldri vil slutte. De ser ut som en blanding av hamster og hvitevare, og hvis det finnes sånne ungdommer i virkeligheten, blir de holdt innesperret i en frimenighet for folk med strøkne lommetørklær.
Vi er nok noen som trodde at ingen laget musikaler som dette lenger, ettersom den får «South Pacific» til å se ut som et rått og rødt arbeiderklassedrama med 18 års grense. Likevel: Mange vil like «High school musical». Men om fjorten dager er de friske igjen.