For det enkle, teateraktige kammerdramaet blir etter hvert så sterkt at det gjør vondt. Ikke av sex og vold. Av ord og stemning.
Temaet er satt i første scene: 14-årig jente sexchatter med voksen mann på internett. De avtaler å møtes på en kafé. Hayley (Ellen Page) viser seg å være en guttaktig, svært intelligent og voksen 14-åring. Jeff (Patrick Wilson) er ingen gammel gris, derimot en stilig motefotograf. Det er Hayley som insisterer på at de sammen skal dra hjem til Jeff.
Men Hayley har en skjult agenda. Så historien forandrer seg. Igjen og igjen. Ingenting er som vi tror. Er Hayley heltinne eller forutinntatt? Er hun gal eller smart? Er Jeff pedofil eller ikke? Er han drittsekk eller stakkar? Sympatien ruller voldsomt fra den ene til den andre — du tror og du tviler om hverandre, alltid med basis i dine egne fordommer. Historien som avdekkes i uendelige lag er både smart og provoserende.
Men det er ingenting svart-hvitt og enkelt med denne historien, derimot mange nyanser av grått. Hva som er sant, hva som er forutinntatthet og løgn forblir stort sett en gåte i filmen, som nok er en halvtime for lang.
Ellen Page og Patrick Wilson er fantastiske i sine syke roller.
elisabeth.bie@aftenbladet.no